Klassisk akupunktur
Det finnes mange retninger innen asiatisk akupunktur. Felles for disse er et generelt teorigrunnlag. Her blir mennesket sett på som en refleksjon av naturen – et mikrokosmos – knyttet sammen av et sirkulatorisk nettverk (akupunkturkanaler eller meridianer). Kanalsystemet tilsvarer summen av kroppens fysiologiske reguleringsmekanismer. Fra gammelt av er akupunkturkanalene beskrevet som «spaltene» mellom ulike vev (muskler, sener, ledd, organer osv.), som et irrigasjonssystem av elver og mindre forgreninger gjennom hele kroppen. De befinner seg altså i mellomrommene – møteflaten mellom ulike vev – og er ikke en anatomisk struktur som kan tas ut av kroppen og studeres for seg. I kroppen vil disse «spaltene» være omsluttet av bindevev, muskulatur, vevsvæske, blodårer, nerver m.m. En hypotese er derfor at akupunktur virker gjennom aktivering av flere strukturer og fysiologiske mekanismer samtidig, men dette er et spørsmålet vi trenger mer forskning for å avklare.
Akupunkturpunkter er små «kulper» man kan kjenne lang akupunkturkanalenes overfladiske forløp. Dette er områder man gjennom erfaring mener kan påvirke kroppens evne til selvreparasjon og tilheling. For å oppnå den effekten stimuleres punktene gjennom ulike teknikker: nåling, varme (moxa), kopping eller trykk/massasje (akupressur/Tuina).
Det finnes mange retninger innen asiatisk akupunktur. Felles for disse er et generelt teorigrunnlag. Her blir mennesket sett på som en refleksjon av naturen – et mikrokosmos – knyttet sammen av et sirkulatorisk nettverk (akupunkturkanaler eller meridianer). Kanalsystemet tilsvarer summen av kroppens fysiologiske reguleringsmekanismer. Fra gammelt av er akupunkturkanalene beskrevet som «spaltene» mellom ulike vev (muskler, sener, ledd, organer osv.), som et irrigasjonssystem av elver og mindre forgreninger gjennom hele kroppen. De befinner seg altså i mellomrommene – møteflaten mellom ulike vev – og er ikke en anatomisk struktur som kan tas ut av kroppen og studeres for seg. I kroppen vil disse «spaltene» være omsluttet av bindevev, muskulatur, vevsvæske, blodårer, nerver m.m. En hypotese er derfor at akupunktur virker gjennom aktivering av flere strukturer og fysiologiske mekanismer samtidig, men dette er et spørsmålet vi trenger mer forskning for å avklare.
Akupunkturpunkter er små «kulper» man kan kjenne lang akupunkturkanalenes overfladiske forløp. Dette er områder man gjennom erfaring mener kan påvirke kroppens evne til selvreparasjon og tilheling. For å oppnå den effekten stimuleres punktene gjennom ulike teknikker: nåling, varme (moxa), kopping eller trykk/massasje (akupressur/Tuina).
